Den semantiske teorien om spørreskjemaer i ledelse (STSR)

Ord som “ledelse” og “motivasjon” er konstruksjoner. Vi har funnet dem opp. I likhet med ord som aksjeselskaper, bilmerker og rettssikkerhet er disse ordene bare virkelige dersom vi later som om de er virkelige. Dette kalles konstruksjonisme. Det er ikke tull av den grunn – det kan være nyttig – men det er altså likevel språklige konstruksjoner. Det viser seg nå at spørreskjemaer, som er mye brukt i forskning på ledelse, stort sett er forutsigbare før man har spurt noen. Det skyldes at de mest forteller oss om hvordan folk snakker om ledelse og motivasjon, ikke så mye om hvordan dette skjer i handling. Ved hjelp av digitale språkalgoritmer kan vi nå vise hvordan disse ordene er konstruert, og hvordan forskningen i stor grad egentlig er språkforskning.

Mange av disse arbeidetne er i tidsskrifter som tillater “åpen tilgang” (open access), det vil si at man kan laste ned artikkelen uten å ha abonnert. Her kommer noen mine arbeider som er fritt tilgjengelig for den som vil lese:

 

Kan vi stole på at spørreskjemaer forteller oss noe om ledelse? Rundt 2012 begynte jeg og min venn Kai Larsen å lure på om data fra spørreskjemaer er litt tvilsomme. I 2014 fikk vi publisert denne artikkelen, der vi viser at de fleste spørreskjemaer om ledelse er selvfølgelige. Sammenhenger i svar er gitt på forhånd gjennom språket. Dermed kan vi bruke datamaskiner til å finne mønstre i svar. Her er artikkelen:

https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0106361

Da vi hadde fått publisert den undersøkelsen kunne vi ta for oss et annet rart fenomen, også. Hvis strukturene i spørreskjemaer kan forutsies – før man har spurt noen – så må det jo være mulig å gjette på hva folk kommer til å svare også. Før de har svart! Det er litt mer komplisert, men i den artikkelen som kommer her har vi vist hvordan det er mulig i prinsippet. Hvis vi kjenner de par første svarene på et spørreskjema vil vi kunne gjette ganske bra på hva respondenten vil svare på resten av spørsmålene. Her er lenke til artikkelen:

https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/2158244018764803

Siden årsaken til at spørreskjemaer er forutsigbare ligger i språket, så kan vi bruke dem til å forske på utviklingen av begreper som ledelse, motivasjon og resultater. Denne artikkelen som vi publiserte i 2018 viste hvordan språkutviklingen i samfunnet former responser på spørreskjemaer om ledelse. “Ledelse” og “motivasjon” er ikke naturgitte fenomener. Det er ord som vi har funnet på, og der bruken av dem endrer seg over tid:

https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0207643

Når språket bestemmer vårt syn på ledere så sterkt, finnes det også en tendens til at vi blander sammen ting med ledere simpelthen fordi det henger sammen i språket. En fornøyelig (eller skummel virkning) av dette er at vi raskt vil tro at ledere er en slags heltetyper. Eller at helter også burde være ledere. Begge deler fører til overspente ideer om ledere, og vil føre til at folk flest blir skuffet over alminnelige ledere av kjøtt og blod. Folk ser ofte ut til å være skuffet over sine egne sjefer. Det kan man lese om i denne artikkelen her:

https://psykologisk.no/sp/2015/03/e3/

Når folk har så overspente ideer om ledere er det ikke rart at også lederutvikling kan gå galt av sted. Her er en artikkel vi holdt på med i mange år, og som viser at lederutvikling ikke bare kan være bortkastet. Det kan også gå på helsa løs:

https://psykologisk.no/sp/2016/12/e18/